Arveloven av 3. mars 1972 nr. 5 er avløst av ny lov om arv og dødsboskifte, datert 14.06.2019 nr. 21. Den nye loven trådte i kraft den 01.01.2021, og gjelder for dødsfall som finner sted etter denne dato. Det vises til overgangsreglene i § 179 flg. Endringene i arveloven ble mindre omfattende enn det utvalget la opp til når de la frem NOU 2014:1 i februar samme år.
Kort fortalt
Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021 og erstattet arveloven fra 1972. Hovedtrekkene videreføres: arvegangsklassene og ektefellens arverett beholdes. Pliktdelsarven til barna videreføres, men beløpsgrensen er hevet.
Hovedpunkter
Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021.
Arvegangsklassene og slektens arverett videreføres uendret.
Ektefellens arverett beholdes (1/4 ved livsarvinger, 1/2 i andre arvegangsklasse).
Pliktdelsarven til barna videreføres, men beløpsgrensen er hevet.
Ektefellens arverett opphører ved separasjon eller skilsmisse når begjæringen er mottatt før dødsfallet.
Viktige punkter i ny arvelov
Her er noen viktig punkter i den nye loven:
Arvetavlen beholdes uendret, dvs. at det fortsatt opereres med 3 arvegangsklasser og slektens arverett stopper som tidligere ved fettere og kusiner.
Ektefellens arverett beholdes uendret. (1/4 – 4 G eller 1/2 – 6 G) Utvalget ønsket å styrke ektefellens arverett, men departementet ønsket ikke en slik endring. Ektefellens arverett opphører ved separasjon/skilsmisse når begjæring/stevning er mottatt av statsforvalteren/retten før dødsfallet. Dette er en innskjerpelse i forhold til tidligere lov som henviste til bevilling/dom.
Uskifteordningen beholdes som tidligere, og råderetten under uskiftet blir omtrent som før.
Ny bestemmelse om avkortning i § 75 ved gave/forskudd på arv. Hvis det skal avkortes, må denne betingelsen fastsettes senest samtidig med at forskuddet gis, helst skriftlig
Etter ny lov har livsarvingene fortsatt krav på to tredeler av formuen etter arvelateren som sin pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan begrenses til 15G (kr 101.351 x 15= kr 1.520.265,-) for hvert barn. Tidligere var grensen på kr 1.000.000,-.
Ihht. arveloven §51 kan testator bestemme at en livsarving skal motta sin pliktdelsarv i kontanter, eller gi en livsarving rett til en eiendom mot å kjøpe ut de andre.
I testament kan testator etter arvelovens § 52 fortsatt bestemme at arv skal være mottakers særeie.
Etter arveloven § 53, kan arvelater ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem til livsarvingen fyller 25 år. Antatt at denne bestemmelsen ikke er omfattende nok, og bør endres.
Mulighet til å opprette testamenter for tingretten (notartestament), ble ikke vedtatt.
Fortsatt mulighet til å velge mellom privat eller offentlig skifte av et dødsbo.
Det er gitt nyttige retningslinjer for hvordan et privat skifte bør gjennomføres, jfr. arveloven § 119.
