Om Norsk pasientskadeerstatning og erstatning etter skade som følge av bivirkninger etter koronavaksinasjon

Vaksiner har medført betydelige fremskritt for folkehelsen, og har bidratt til bekjempelse av en rekke alvorlige sykdommer, f.eks. kopper, meslinger, polio etc. Alle land med velutviklede helsesystemer har derfor omfattende vaksinasjonsprogram som de langt fleste av oss kjenner og har deltatt i, både for eget vedkommende og med våre barn. Vaksiner blir gjennomgående utviklet og kvalitetssikret gjennom grundig forskning og uttesting (gjerne over 10-15 år) for å sikre at disse er effektive og trygge. Normalt er derfor alvorlige bivirkninger og skader heldigvis svært sjeldne.

Men av og til går det dessverre galt. I forbindelse med svineinfluensaen i 2009 iverksatte helsemyndighetene massevaksinasjon med en hurtigutviklet vaksine («Pandemrix»), og ca. 2 200 000 mennesker ble vaksinert i Norge. Etter 548 meldinger om alvorlige bivirkninger omtalte Preben Aavitsland, tilknyttet Folkehelseinstituttet («FHI») både i 2009 og nå, Pandemrix som den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid.

En bivirkning klassifiseres som «alvorlig» når den har medført livstruende sykdom eller død, har gitt vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne, har medført fosterskade/medfødte misdannelser, medført sykehusopphold eller forlenget sykehusopphold, eller står på listen til European Medicine Agency («EMA») over «Important Medical Events» («IME-listen»).

Les også: Bli kjent med advokat Jørgen Heier

Til bekjempelse av COVID-19 har helsemyndigheter over store deler av verden gjennomført massevaksinasjon i et historisk omfang, nok en gang med hurtigutviklede vaksiner. Vaksinene ble bragt til markedet etter komprimerte testfaser, og distribueres fortsatt i medhold av betingede godkjenninger, som forlenges for ett år av gangen. Ved koronavaksinenes introduksjon i 2020 ble det opplyst at endelig godkjenning kunne forventes å foreligge tidligst 2023. Legemiddelverket opplyser nå på sine hjemmesider at det er uklart når koronavaksinene kan forventes å få endelig godkjenning.

Ifølge Legemiddelverket har ca. 4 330 000 mennesker fått én eller flere koronavaksinedoser i Norge, og ifølge Legemiddelverkets rapport over meldte bivirkninger per 14. juni 2022 (side 4 flg.) har det innkommet 59 630 meldinger om mistenkte bivirkninger i den forbindelse. Den som eventuelt tror at man er alene om å oppleve ubehagelige bivirkninger etter vaksinasjon, skal altså vite at man ikke er den eneste, og at det er all grunn til å oppsøke hjelp. Av innkomne meldinger er foreløpig bare 38 579 meldinger behandlet. 6 418 av de behandlede meldingene har blitt kategorisert som alvorlige.  45% av disse er inngitt i forbindelse med sykehusinnleggelser, og 260 av meldingene gjelder dødsfall. Meldinger inngis basert på mistanke, og utgjør ikke i seg selv bevis for årsakssammenheng. Enkelte sammenhenger begynner imidlertid å avtegne seg.

Europeiske og norske helsemyndigheter legger nå til grunn at det er sammenheng mellom koronavaksinene og betennelser i hjertet. Norske helsemyndigheter har også funnet økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser i kjølvannet av vaksinasjon. Hva angår blodpropper, har europeiske helsemyndigheter konkludert med sannsynlig årsakssammenheng med AstraZeneca (og Janssen), mens man foreløpig følger dette nøye med hensyn til Pfizer og Moderna, der sammenhengen synes å foreligge i enkelte studier, men foreløpig ikke anses like sikker.

Les også: Permitteringsregler

Helsemyndighetene legger til grunn at fem av de seks dødsfallene som er meldt i tilknytning til AztraZeneca skyldes blodpropper som ovenfor nevnt, og vaksinen ble raskt tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet. De første 100 meldingene om dødsfall etter vaksinasjon med Pfizer på norske sykehjem, ble gjenstand for nærmere undersøkelse. Årsakssammenheng ble ansett som «sannsynlig» i 10 av tilfellene, og «mulig» i ytterligere 26. For de resterende 154 meldingene om dødsfall etter Pfizer og Moderna, som har påløpt suksessivt og sammenfallende i tid med vaksinasjon ned gjennom yngre aldersklasser, er noen tilsvarende undersøkelse ikke publisert. På bakgrunn av den offisielle statistikken i Dødsårsaksregisteret oppgir imidlertid FHI henholdsvis 19 + 22 dødsfall for 2021 der koronavaksine var henholdsvis «underliggende» og «medvirkende» årsak.  

Utover «generelle symptomer og reaksjoner på administrasjonsstedet», er «nevrologiske symptomer» den bivirkningskategorien det er inngitt flest meldinger om. I følge Legemiddelverkets rapport over meldte bivirkninger per 14. juni 2022 (side 13 flg.) har det innkommet til sammen 15 772 slike meldinger etter Pfizer og Moderna og til sammen 8 491 meldinger etter AstraZeneca (og Janssen). Helsemyndighetene har foreløpig ikke inntatt noe standpunkt om årsaksforhold i den forbindelse. På side 66 (punkt B.13) i FHIs «Anbefalinger om ny strategi mot covid 19-epidemien i Norge» angis imidlertid nevrologisk sykdom som et mulig eksempel på en tenkt katastrofal utvikling som kan endre hele synet på pandemihåndteringen.

Oppslutningen om vaksiner har tradisjonelt vært høy i Norge. Som nevnt, har altså ca. 4 330 000 nordmenn deltatt i dugnaden knyttet til koronavaksinasjon. Det er både en forutsetning for og en naturlig konsekvens av denne dugnadsviljen at Staten stiller opp med et sikkerhetsnett for dem som eventuelt tar skade av deltakelse i dugnaden. Dette sikkerhetsnettet består av Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) og det statlige organet Norsk pasientskadeerstatning («NPE»), et uavhengig forvaltningsorgan som behandler krav om erstatning etter loven.

Les også: Avgjørelse fra Helseklage fastslår at pasient har krav på nesten 5 millioner kroner i erstatning

Det fremgår av pasientskadeloven § 1 annet ledd at lovens erstatningsordning kommer til anvendelse ved eventuelle skader etter vaksinasjon. For skader som oppstår etter vaksinasjon med vaksiner som er «anbefalt», fremgår det av pasientskadeloven § 3 annet ledd at rett til erstatning gjelder med mindre Staten godtgjør at en eller flere andre årsaker er mer sannsynlige forklaringer på skaden enn den vaksinen som er gitt; det er følgelig Staten som har bevisbyrden. Koronavaksinene til Pfizer, Moderna og Novavax (samt AstraZeneca, så langt den ble benyttet) er tilbudt innenfor koronavaksinasjonsprogrammet, og er således «anbefalt» i lovens forstand. Dersom man fremmer et erstatningskrav som følge av skade etter én av disse vaksinene, er det altså Staten v/NPE som skal bevise at skaden ikke skyldes vaksinen. Normalt gjelder det en «egenandel», ved at tap under kr. 10 000,- ikke erstattes. For koronavaksinene gjelder imidlertid en særregel om at erstatning ytes fra «første krone».

Det som erstattes, er det økonomiske tapet man påføres som følge av en vaksineskade, f.eks. utgifter og egenandeler til legebesøk (herunder reiseutgifter) og medisiner, anskaffelse av nødvendige hjelpemidler, kostnader i forbindelse med eventuell tilrettelegging og ombygging av bolig etc., samt tapt inntekt (herunder fremtidige inntektstap). Etter pasientskadeloven § 11 dekkes også nødvendig advokatbistand så langt advokatutgiftene må regnes som tap som følge av skaden. Det ytes i utgangspunktet ikke erstatning for «tort og svie», men i henhold til pasientskadeforskriften § 3 ytes det menerstatning ved såkalt «varig og betydelig» skade, dvs. skade som mest sannsynlig varer mer enn 10 år og som medfører medisinsk invaliditet med minst 15%.

Les også: Permittering og corona

I henhold til pasientskadeloven § 5, jf. foreldelsesloven foreldes ditt eventuelle krav om erstatning tre år etter at du burde ha forstått at det er vaksinasjon som har forårsaket din skade, og at skaden har gitt deg et økonomisk tap og/eller varig medisinsk invaliditet. Dersom du opplever plager etter vaksinasjon, bør du derfor ikke vente for lenge. Ikke brenn inne med en mulig vaksineskade. Kontakt fastlege, innhent dokumentasjon, spar på kvitteringer og oppsøk juridisk bistand. Du skal ikke være alene om å bære byrden etter deltakelse i dugnaden.

Jørgen jobber til daglig ved Advokatfirmaet Campbell & Co sitt kontor på Hamar, og kan nås på: 

E-post: heier@campbellco.no

Tlf.: 965 09 010