Barnets beste etter samlivsbrudd – fast bosted og samvær

I forlengelsen av dette har det offentlige lagt til rette for at foreldre med barn under 16 år etter et brudd er forpliktet til å gjennomføre mekling/samtaler ved Familievernkontoret for å inngå en avtale. De fleste er heldigvis enige om bosted og samvær og denne meklingstimen er således bare et pliktløp. Men for de foreldre som ikke kommer til enighet starter en lengre prosess. Ofte er det da nødvendig å kontakte advokat for bistand og som advokater er vi forpliktet til å ta hensyn til barnet og dets beste også i forhandlinger, på samme måte som domstolen er. Dette innebærer at foreldrenes egen agenda og eventuelt særskilte fokus kommer i bakgrunnen og vil ikke være det førende i slike saker.

Hva ligger i begrepet «barnets beste»?

Hva som ligger i begrepet barnets beste, er en vanskelig problemstilling og vil variere mht barnets alder, foreldrenes samarbeidsklima, geografisk avstand mellom foreldrene m.m. Verken loven eller andre kan gi noe fasitsvar, og her må den enkelte sak vurderes individuelt. Således er det alltid fordelaktig å kunne komme til enighet uten å bringe saken inn for domstolen.

Gjennom rettspraksis og etter hvert tydelige psykologfaglige retningslinjer har det utkrystallisert seg en rekke momenter som skal vektlegges ved vurderinger knyttet til hvem som skal ha den daglige omsorg. Disse momenter forutsetter at foreldrene er likestilte som omsorgspersoner, og at det ikke er særlige forhold ved den enkelte som innvirker i negativ grad på omsorgsevnen.

• Søsken bør som en hovedregel ikke splittes.
• Barna bør ha fast bosted hos den av foreldrene som gir best samlet familiekontakt.
• Foreldres personlige egenskaper er viktige vurderingstemaer
• Barnas alder vil være en viktig faktor
• Barnets mening skal vektlegges etter aldrer og utvikling. Barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stant til å danne seg egne synspunkter skal høres. Der barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på dets mening i saker som har betydning for barnet.
• Det legges vekt på hvor barnet er vant til å bo, og da tenker man både på det eksterne bomiljø, som venner m.m. og den faktiske bolig.
• Barnas tilknytning til både mor og far har stor betydning. Foreldrene bør legge vekt på både hvem av dem som har hatt hovedansvaret for barna mens de bodde sammen, og begges arbeids- og livssituasjon etter samlivsbruddet.

Hvor godt foreldrene samarbeider, har betydelig innvirkning på hvilken løsning som er best for barna, og utviklingen har gått i retning av mer likestilling av foreldre som omsorgspersoner. Dette ser vi også tydelig ved at avtaler om delt bosted ofte er det foreldrene lander ender på i dag. Foreldre står fritt til å velge en avtale om delt bosted. Men ved konflikt, og i de tilfeller hvor saken havner i retten må man være klar over at retten bare unntaksvis kan idømme delt bosted. Nå er det også imidlertid slik at domstolen er forpliktet til å forsøke å forhandle frem en løsning til barnets beste gjennom flere saksforberedende rettsmøte og ved benyttelse av psykologfaglig kompetanse. Således er saker etter barneloven i en særstilling nettopp fordi alle er forpliktet til å ivareta barnets beste.

Samvær

For den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos så foreligger rett til samvær. Etter loven skal det ved avtale eller avgjørelse av samvær blant annet legges vekt på hensynet til best mulig foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, barnets mening samt reiseavstanden mellom foreldrene. For små barn i alderen 0-3 år er det egne særlige forhold som tilsier at samvær må tilpasses barnets alder. Det betyr korte og hyppige timessamvær og først fra 3- års alder snakkes det om «vanlige samvær» eller delt bosted, der foreholdene ligger til rette for det. Norsk Psykologforening og Barne- og familiedirektoratet har utgitt egne veiledende retningslinjer for samvær med barn under 3 år.

Begrepet «vanlig samvær» fremkommer i en bestemmelse i barneloven § 43. I henhold til bestemmelsen er «vanlig samvær», én ettermiddag i uken med overnatting annenhver helg, 3 uker i sommerferien og annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie.

Loven fastslår også at den av foreldrene barna bor sammen med fast, har en klar plikt til å ivareta den andre forelderens interesser. Dette betyr i praksis at den av foreldrene barna bor hos, skal legge til rette for samvær med den andre. Stans av samvær uten rimelig grunn blir betrakting som sabotering av den andre foreldre og barnets rettigheter.

Har du behov for bistand i saker omhandlende ulike problemstillinger innenfor barnelovens bestemmelser har undertegnede og flere advokater i vårt firma lang og bred erfaring som kan bistå.