Å starte et aksjeselskap kan virke som en tung prosess på papiret. Mange ser for seg bunker med skjemaer, kompliserte regler og en frykt for å gjøre noe feil. Men i praksis er det fullt mulig å få til på en ryddig måte – så lenge du vet hvilke steg du må ta.
Et AS er ikke bare en formalitet. Det er rammen rundt virksomheten din. Når du først har etablert selskapet, står du friere til å vokse, hente inn partnere og ta imot investeringer. Samtidig er det noen krav du må være klar over, som for eksempel aksjekapitalen og registreringen i Foretaksregisteret.
Og det er her mange blir usikre: Hvor begynner jeg? Hva koster det? Hva skjer hvis jeg gjør en feil i registreringen? Heldigvis finnes det klare svar på disse spørsmålene, og det er akkurat det vi skal gå gjennom nå.
Fordeler og ulemper ved å starte AS
La oss begynne med det grunnleggende: Hvorfor velger så mange å starte aksjeselskap, når enkeltpersonforetak virker enklere?
Fordeler:
- Du får begrenset ansvar. Det betyr at du som eier i utgangspunktet ikke risikerer mer enn de 30 000 kronene du skyter inn som aksjekapital. Hvis selskapet går dårlig, skal ikke hele privatøkonomien din falle sammen av den grunn.
- Et AS virker mer profesjonelt utad. Banker, investorer og samarbeidspartnere ser ofte mer seriøst på et AS enn et enkeltpersonforetak.
- Du kan ansette deg selv i selskapet og bygge opp rettigheter som sykepenger, dagpenger og pensjon – akkurat som i en vanlig jobb.
- Det er lettere å få inn flere eiere underveis. Mange som starter smått, setter pris på fleksibiliteten når virksomheten vokser.
Ulemper:
- Det er dyrere å komme i gang. Du trenger minimum 30 000 kroner i aksjekapital, pluss gebyr for registrering.
- Du får mer papirarbeid. Årsregnskapet skal inn til Brønnøysund hvert år, og du må ha en viss struktur på styrearbeidet.
- Det er mer forpliktelser. Et AS krever orden og rapportering, og det passer ikke for alle.
Minimumskrav og juridiske krav
La oss ta det grunnleggende først. Det gjør resten mye enklere.
Aksjekapital – minst 30 000 kr
Pengene kan settes inn kontant. Du kan også bruke tingsinnskudd (utstyr, PC, varelager), men da må verdien dokumenteres bedre. For de fleste lønner det seg å starte kontant – det er rett og slett mindre styr.
Stiftelsesdokument og vedtekter
Dette er “fødselsattesten” til selskapet. Her skal det stå hvem som stifter selskapet, hvor mye kapital som skytes inn, hvor mange aksjer som finnes, hvem som sitter i styret, og vedtekter med navn, formål og forretningskommune. Høres tørt ut, men vi setter det opp ryddig for deg.
Styre
Ett styremedlem er nok i små AS. Daglig leder er ikke påkrevd i de minste selskapene. Og nei – du trenger ikke revisor ved oppstart hvis du er under tersklene for revisjonsplikt.
Registrering i Foretaksregisteret
Selskapet må meldes inn innen fristen etter stiftelse. Du sender inn dokumentene via Altinn, betaler gebyret, og får organisasjonsnummer når alt er godkjent.
Aksjebok og formelle papirer
Etter registrering må du føre aksjebok (hvem eier hva), lagre styreprotokoller og ha ting på plass. Ikke komplisert – bare systematisk.
Steg for steg – slik etablerer du AS
Her er en praktisk oppskrift. Følg punktene, så er du i mål.
- Sjekk navn og domene.
Finn et navn som fungerer juridisk og praktisk. Sjekk domenet samtidig. Enkelt grep som sparer deg for irritasjon senere.
- Lag stiftelsesdokument og vedtekter.
Vi fyller inn alt korrekt – antall aksjer, pålydende, formål, styre osv. Du signerer digitalt.
- Sett inn aksjekapital på sperret konto.
Banken bekrefter innskuddet. (Bruker du tingsinnskudd, må verdien dokumenteres – vi sier ifra hva som kreves.)
- Send Samordnet registermelding i Altinn.
Last opp vedleggene (stiftelse, vedtekter, bankbekreftelse), betal gebyret, og følg med. Når Brønnøysund sier “ok”, får du organisasjonsnummer.
- Åpne driftskonto og kom i gang.
Flytt pengene fra sperret konto til driftskonto. Lag en enkel styreprotokoll som viser at styret har godkjent dette – ja, formalitet, men fin vane.
- Sett opp “grunnmuren”.
- Aksjebok (hvem eier hva).
- Enkelt styremøte med faste fullmakter (hvem kan signere på vegne av selskapet).
- Standardavtaler: ansettelsesavtale hvis du skal ansettes, oppdragsavtaler, og en ryddig mal for kundekontrakter.
- Faktura og regnskap: velg system nå, ikke senere.
- Momskrav og arbeidsgiver.
- MVA-registrering når omsetningen passerer 50 000 kr (ikke glem å søke når du nærmer deg).
- Skal du ha ansatte (inkludert deg selv)? Registrer som arbeidsgiver, sett opp OTP (pensjon) og yrkesskadeforsikring. Litt papir – stor trygghet.
- Hold orden fra dag én.
Arkiver styreprotokoller, kontrakter, kvitteringer. Litt orden hver uke er bedre enn panikk i desember.
Kostnader ved oppstart
La oss gjøre pengedelen oversiktlig. Ingen overraskelser.
- Aksjekapital: minst 30 000 kr.
Dette er ikke et “gebyr” – det er selskapets egne penger. Når selskapet er registrert, kan midlene brukes i driften (med normal forretningsmessighet).
- Registreringsgebyr til Foretaksregisteret.
Betales ved innsending i Altinn. Beløpet oppdateres jevnlig, så ta høyde for noen tusenlapper. (Vi sier ifra hva som gjelder når vi setter opp papirene.)
- Bankkostnader.
Noen banker tar et lite gebyr for å bekrefte aksjekapitalen og opprette sperret konto.
- Bistand fra advokat/regnskapsfører (valgfritt, men ofte lurt).
Tiden du sparer – og feil du unngår – er for mange verdt kostnaden. Vi kan gjøre “hele pakken” eller kun kvalitetssikring.
- Eventuelle tillegg (gjelder ikke alle):
- Tingsinnskudd: kan kreve særskilt dokumentasjon/vurdering.
- Aksjonæravtale: anbefalt hvis dere er flere eiere.
- Varemerke/domene: små beløp, men få det på plass tidlig.
Et lite regneeksempel:
Du setter inn 30 000 kr i aksjekapital. Etter registrering bruker du f.eks. 12 000 kr på programvare, 6 000 kr på PC-utstyr og 2 000 kr i oppstartskostnader. Resten blir stående som arbeidskapital. Altså: pengene “forsvinner” ikke – de jobber for selskapet.
Praktiske tips for smidig etablering
Dette er rådene som ofte skiller en ryddig oppstart fra unødvendig rot.
- Gi selskapet et navn du kan leve med.
Sjekk domenet samtidig, og tenk på hvordan navnet ser ut på faktura, nettside og e-post. Små ting – stor effekt.
- Start enkelt: kontant aksjekapital.
Tingsinnskudd kan være riktig i spesielle tilfeller, men kontantinnskudd er raskere og billigere å få på plass. Du kan kjøpe utstyret i selskapet etter registrering.
- Malverk sparer deg for mye irritasjon.
Ha ferdige maler for tilbud, oppdragsavtale, personvern/Databehandleravtale (hvis relevant) og standardvilkår. Ingen trenger å “finne opp” hver kontrakt.
- Lag en mini-årshjul fra dag én.
Sett inn datopunkter for MVA-grense (50 000 kr), mva-terminer, A-meldinger (hvis lønn), årsregnskap. En kalenderpåminnelse nå er billigere enn gebyrer senere.
- Separér privat og bedrift. Alltid.
Egen driftskonto, firmakort og bilag på stell. Det gjør regnskapet enklere og skatten riktig. Og det ser bedre ut overfor banken.
- Avklar roller hvis dere er flere.
Hvem tar salg? Hvem styrer økonomi? Hvem kan signere? En kort, tydelig aksjonæravtale forebygger 9 av 10 konflikter.
- Ikke vent med internkontroll og personvern.
Har du kunder eller behandler personopplysninger? Få på plass en enkel personvernerklæring og databehandleravtaler. Det er mindre skummelt enn det høres ut – og veldig lurt.
- Bygg relasjon til regnskapsfører tidlig.
En god regnskapsfører er som en medspiller. Én times sparring i måneden kan spare deg for mye styr ved årets slutt.
Campbell & Co hjelper deg i prosessen
Å etablere et aksjeselskap er ikke vanskelig når du vet rekkefølgen: stifte, betale inn aksjekapital, registrere – og sette grunnmuren i orden. Det gir deg trygghet, profesjonell fremtoning og fleksibilitet til å vokse. Men ja, det er noen fallgruver. Og akkurat der er det godt å ha noen ved siden av seg.
Hos Campbell & Co får du en erfaren rådgiver som forklarer på vanlig norsk, setter opp dokumentene riktig og hjelper deg å ta gode valg – både juridisk og praktisk.
