Nytt i barnevernretten

Ny barnevernlov trådte i kraft 1. januar 2023.

Den nye loven legger større vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats fra barnevernet. Den skal styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som trenger hjelp, være mer brukervennlig og enklere å forstå. Målet om gjenforening ved omsorgsovertakelse og retten til familieliv kommer også tydeligere fram. Videre at samvær skal opprettholde og styrke båndene mellom barn og foreldre.

Loven bygger på de forpliktelser Norge har gjennom den Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, samt ny praksis fra den europeiske menneskerettsdomstolen(EMD) og Norges Høyesterett som er innarbeidet i loven

Videre styrker loven barnets medvirkning og rettsikkerhet på flere områder.

Minste inngreps prinsipp og tidlig innsats fra barnevernet

Det er en ny bestemmelse i bvl § 1-5, om barnets rett til omsorg og beskyttelse i egen familie.

Minste inngreps prinsipp er nå lovfestet i bvl § 1-5, 2.ledd Det betyr at barnevernet ikke skal sette inn tiltak som er mer inngripende enn nødvendig, og de skal jobbe aktivt for å forebygge omsorgssvikt.

Tidlig innsats fra barnevernet er løftet fram som ett eget og overordnet prinsipp, jf. bvl. § 1-10. Terskelen for å be om råd og praktisk bistand skal være lav, og du skal kunne forvente at barnevernet stiller opp med råd og veiledning når du trenger det.

Barnets beste og barnets mening

Barnets beste, jf.  § 1-3  skal være det grunnleggende hensynet i alt barnevernet gjør. Det gjelder ikke bare ved tiltak som tidligere, men også ved handlinger og avgjørelser som gjelder barnet.  

Barnets mening er ett viktig moment i vurderingen av barnets beste. Det er ingen nedre aldersgrense for når barnet har rett til å uttale seg, jf § 1-4. Eneste vilkåret er at det klarer å si noe om egen situasjon. Barnet har rett til å si sin mening før det bestemmes om det de har sagt skal deles. Det er også begrensninger i rett til partsinnsyn i vedtak og dokumenter hvis det kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade, jf.  §12-2 og §12-6.

Barnets rett til å ha med en tillitsperson videreføres, men er ikke lenger bare begrenset til barn som er tatt under omsorg, men gjelder også i møter med barnevernet, jf. § 1-4. En tillitsperson kan f.eks. være en i familien, en venn, lærer, helsesøster eller andre nærpersoner som barnet stoler på og har ett tillitsforhold til.

Barnets familie og nettverk

Om samarbeid med familien er det i ny lov lagt inn at barnevernet skal legge til rette for at familie og nettverk blir inkludert, jf.  § 1-9, 2 ledd. De skal sjekke om det er noen i nettverket som kan være en ressurs for barnet, og være til hjelp og avlasting, f.eks. ved å være besøkshjem, støttekontakt, hente og bringe til barnehage mm.

Bekymringsmelding, undersøkelse og utredning

Her er det i praksis ingen vesentlige endringer, men kravet om forsvarlig og planmessig undersøkelse er lovfestet. Det gjelder de samme frister som tidligere, jf. §2-1 og

§ 2-2 . Undersøkelsen skal være «helhetlig», dvs. omfatte begge hjem hvis foreldene bor hver for seg. Dersom det skal være en medisinsk undersøkelse, som følge av alvorlig overgrep stiller loven krav om at den må være kortvarig, og vedtas av barneverntjenestens leder.

Videre er praksis om ny undersøkelse inntil 6 måneder etter avslutning av en undersøkelse med bekymring lovfestet. Det gjelder i de tilfeller der foreldrene ikke samtykker til anbefalte hjelpetiltak. Det skal stå vedtaket, og kan bare gjøres en gang, jf, bvl § 2-5, 3. ledd.

Bvl. §2-3 gir ny hjemmel for utredning av omsorgssituasjonen for barn i alderen 0-6 år i senter for foreldre og barn. Den gjelder kun når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, og

Barneverns- og helsenemnda kan pålegge foreldrene ett opphold

Hjelpetiltak

Bvl §3-4 gir strengere vilkår for at barneverns- og helsenemnda kan pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn i inntil 3 måneder. Det kan kun gjøres for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg når det er fare for at barnet kan komme i en situasjon der vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt.

Både foreldre med fast bosted og samværsforelder kan pålegges denne type hjelpetiltak.

Omsorgsovertakelse og foreldreansvar

Når omsorgen for barnet blir overtatt av barnevernet så gjør den nye loven klart hvilket ansvar foreldrene fortsatt har (restforeldreansvaret), jf. § 5-4. Ansvaret er begrenset til avgjørelser om valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og valg av trossamfunn. Det vil si at barnevernet skal avgjøre om at barnet skal være i barnehage, benytte skolefritidsordning eller delta i fritidsaktiviteter. Etter §5-8, 1. ledd kan foreldre bli fratatt foreldreansvaret om restforeldreansvaret misbrukes.

Atferdstiltak – plassering i institusjon

Det er ikke lenger anledning å opprettholde tvangsvedtak etter fylte 18 år, jf bvl. §6-2, slik det var etter gammel lov.

Samvær etter omsorgsovertakelse

Det er nå lovfestet at barnevernet kan innvilge mer samvær enn det barneverns- og helsenemnda har fastsatt ,jf. § 7-6, 3.ledd, hvis det ikke er i strid med nemnda sitt vedtak.  Barnevernet skal med jevne mellomrom undersøke om det er behov for å endre samværet.

Det er lagt inn en egen bestemmelse om at barnevernet skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan opprettholde og styrke bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet, jf. §7-5.

Ny bestemmelse med krav om plan for samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående, jf. §7-6. Planen er ikke ett enkeltvedtak som kan påklages.

Sperrefristen for å fremme ny sak om samvær er endret fra 12 til 18 måneder, jf.  §7-4. En sak kan likevel behandles før fristen har gått ut hvis det foreligger opplysninger om vesentlige endringer.

Tilbakeføring

Her stilles det andre og høyere krav til barnevernet enn tidligere. Dersom ikke hensynet til barnet taler imot,barnevernet legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen. Barnevernet skal systematisk og regelmessig vurdere om det nødvendig å endre tiltaket, eller om vedtaket kan oppheves, jf. § 8-3. 3. ledd . Den plikten barnevernet her har må ses i lys av praksis fra EMD.

Barneverninstitusjoner

Ny bestemmelse om kartlegging av barnets behov under opphold på institusjon. Formålet er at opplegget skal tilrettelegges for det enkelte barn, jf. §10-18.

Det er også en ny bestemmelse om barnevernets plikt til å følge opp barna på institusjon, jf. §10-19.

Nytt krav om bemanning og kompetanse til de som jobber på institusjonen, jf. §10-16. Nyansatte må nå ha kompetanse på bachelornivå.

Saksbehandlingsregler

Ny bestemmelse om journalplikt, jf. §12-4. Barnevernet skal føre journal for hvert enkelt barn som skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernfaglige vurderinger.

Bestemmelsen om begrunnelse for vedtak er utvidet, jf.  §12-5, det skal komme fram i vedtaket hvilke faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som er lagt til grunn for avgjørelsen. Det samme gjelder hvordan barnets beste og hensyn til familiebånd er vurdert.

Taushetsplikt

Ingen vesentlige endringer, men en ny bestemmelse om behandling av personopplysninger, jf. §13-6.

Behandling av saker i barneverns- og helsenemnda

Ny lov gir større adgang til å behandle saker om partenes barn sammen, selv om sakene er underlagt lovbestemt taushetsplikt. §14-11. Videre er høring av barnet bedre tilpasset FN Barnekonvensjon artikkel 12. Nemnda skal i hver enkelt sak avgjøre hvordan barnet skal høres.

Det vil si tilpasset barnets situasjon og ønsker.

Saken skal behandles så raskt som mulig, det er ikke lenger en 4 ukers frist som tidligere, jf. §14-16.

I begrunnelsen for vedtaket skal det stå hvordan hensynet til familiebåndene er vurdert,

jf. §14-20.

Det er gitt ny forskrift om samtaleprosess, jf. §14-14.