Klienter frifunnet for krav fra konkursbo

Krav om tilbakebetaling av godtgjørelse

Konkursboet mente en avtale mellom konkursdebitor og et annet selskap, begge eiet av de samme aksjonærene var omfattet av aksjeloven § 3-8, og krevde godtgjørelsen i avtalen tilbakebetalt. Godtgjørelsen var knyttet til vederlag for konsulenttjenester. Konkursboet anførte på flere grunnlag at konsulentavtalen ikke var gyldig og at konkursboet hadde rett på å få tilbakeført godtgjørelsen som var utbetalt. Konkursboet anførte for det første at godtgjørelsen som var fastsatt i konsulentavtalen ikke samsvarte med den verdien avtalen tilførte til selskapet. Ettersom avtalen tilgodeså aksjonærene på bekostning av selskapet, måtte utbetalingene derfor anses en tilslørt utbetaling av utbytte. 

Videre anførte konkursboet at avtalen ikke fulgte aksjelovens gyldighetskrav til avtaler mellom et selskap og selskapets nærstående. Ettersom gyldighetskravene ikke var fulgt, var avtalen ugyldig, og konkursboet hadde krav på hele beløpet tilbakebetalt. Subsidiært krevde konkursboet utbetalingene omstøtt etter dekningsloven § 5-4.

Klientene eide sammen både selskapet som gikk konkurs, og selskapet som mottok godtgjørelsen. I tillegg utgjorde klientene styret i begge selskapene. Konkursboet rettet derfor kravet mot selskapet som mottok godtgjørelsen, og det ble også rettet erstatningskrav mot klientenes holdingselskaper, og klientene personlig. Utbetalingene fra selskapet hadde pågått over flere år, og utmålte seg samlet til et krav i millionklassen. 

De saksøkte avviste alle krav, og anførte en rekke grunnlag for at aksjeloven § 3-8 ikke kom til anvendelse i denne saken og at det heller ikke var grunnlag for omstøtelse eller erstatning.

Saken ble fremmet for Gjøvik tingrett, og dom ble avsagt tidligere i juni. Klientene ble frifunnet på alle punkter og i tillegg tilkjent sakskostnader. Ankefristen løper fortsatt.

Klientene ble representert av advokat Klaus A. Munkeby Linaae og advokat Jens Christian Skallerud i Advokatfirmaet Campbell & Co.

Les også: Bli kjent med advokat Klaus A. Munkeby Linaae

Spørsmål om avtale mellom nærstående var forretningsmessig

Sentralt i saken var spørsmålet om avtalen var omfattet av reglene i aksjeloven § 3-8 om inngåelse av avtaler mellom et aksjeselskap og selskapets nærstående. Reglene i aksjeloven § 3-8 stiller krav til at avtaler mellom et selskap og selskapets nærstående må oppfylle visse krav for å være gyldige. Eksempelvis må avtaler med nærstående som har en verdi på 2,5% av selskapets balanse godkjennes av styret for at avtalen skal være gyldige. Er en avtale ikke gyldig har selskapet i utgangspunktet rett til å kreve beløpet tilbakebetalt. 

Aksjeloven § 3-8 som gjaldt på tidspunktet for inngåelsen av konsulentavtalen stilte krav til at avtaler mellom nærstående, med en verdi på mer enn en tidel av selskapets aksjekapital, må godkjennes på generalforsamlingen for å være gyldig. Det gjaldt unntak for avtaler som “inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler”, jf. aksjeloven § 3-8 første ledd fjerde alternativ. Det sentrale spørsmålet i saken var dermed om konsulentavtalen skulle anses en vanlig avtale og falle utenfor aksjeloven § 3-8.  

Tingretten fant at konsulentavtalen var en vanlig avtale og at kravene i aksjeloven § 3-8 ikke gjaldt for konsulentavtalen. Retten gikk dermed ikke inn i vurderingen av om avtalen var inngått mellom selskaper som var nærstående, eller om den kunne anses som tilstrekkelig behandlet på generalforsamling. Avtalen var gyldig og det var heller ikke noe grunnlag for omstøtelse eller erstatning.

Les også: Bli kjent med advokat Jens Christian Skallerud