Deling av krenkende bilder
Den digitale utviklingen har medført at digitalt materiale nærmest har fått et ubegrenset omfang ute på nettet. Mobiltelefoner med kamerafunksjoner er allemannseie og bilder og film deles via elektronisk kommunikasjon uten oversikt over videre håndtering av materialet. Det kommuniseres i stor grad via ulike chatte-kanaler og sosiale medier, særlig for barn og ungdom som kan ha en lav terskel for deling. Denne utviklingen har aktualisert behovet for et spesielt vern overfor de som opplever at krenkende og privat materiale spres uten samtykke.
Den som uberettiget gjør krenkende eller åpenbart private bilder, film eller lydopptak tilgjengelig for andre kan straffes etter ny bestemmelse i straffeloven § 267 a og § 267 b. Endringen innebærer også at den som blir utsatt for slik deling kan ha krav på erstatning og/eller oppreisning.
Hva menes med krenkende eller åpenbart private bilder, film eller lydopptak?
Bilder som viser seksuelle overgrep, nakenbilder, bilder av intime kroppsdeler eller bilder som på andre måter seksualiserer den avbildede faller helt klart inn under det som er straffbart.
På samme måte vil bilder av noen som blir utsatt for vold eller ydmykelser, noen som er skadet, syk, sterkt beruset eller i psykisk ubalanse også falle inn under bestemmelsen.
Også dagligdagse situasjoner kan ha en krenkende karakter dersom bildene er tatt i hemmelighet og har karakter av overvåkning. Dette kan være bilder av noen som sitter på toalettet eller befinner seg i en annen situasjon hvor personen kan henges ut eller latterliggjøres.
Les også: Bli kjent med advokat Elisabeth Viken
Hva mer skal til for å bli straffet?
Det er ingen forutsetning for straffansvaret at du har oppfattet krenkelsen selv. Den som sprer slikt materiale, mister fort kontroll over hva som skjer videre med det som er delt og det foreligger en stor risiko for videre spredning. Denne situasjonen kan få store negative konsekvenser for deg. Det er da tilstrekkelig at materialet gjøres tilgjengelig for andre.
For eksempel vil det å vise et nakenbilde eller en sexfilm til kollegaer på jobben eller innad i en vennegjeng kunne medføre at det lett kan oppstå rykter om den avbildede. Et slikt tilfelle vil innebære en alvorlig krenkelse av privatlivet.
Det er heller ingen forutsetning at spredningen må være ut i offentligheten, da de negative konsekvensene for deg kan være like alvorlige i små grupper som i offentligheten.
Deling av krenkende eller åpenbart private bilder, film eller lydopptak er straffbart hvis den som deler gjør det med forsett eller ved grov uaktsomhet.
Politiet har laget informasjonssider som forteller hvilke typer bilder og videoer som er ulovlig å dele.
Hva bør du gjøre når noen har spredd slik materiale om deg?
Dersom du oppdager at krenkende materiale om deg er delt bør du ta kontakt med politiet. De vil etterforske saken og forsøke å finne ut i hvilken utstrekning deling har foregått. Politiet vil også ta stilling til om spredningen faller inn under det nye straffebudet.
Du bør også ta kontakt med en advokat som kan bistå deg med råd og veiledning i forbindelse med saken og for å få bistand til å fremme et krav om erstatning/oppreisning. Krav om erstatning/oppreisning kan fremmes både i forbindelse med en straffesak og som en egen sak etter reglene for fri rettshjelp. Det er krav om at du kan dokumentere at du har blitt påført en fysisk og eller en psykisk skade som følge av hendelsen.
Den som har vært utsatt for spredning av krenkende materiale kan også søke om erstatning og/eller oppreisning fra det offentlige. Det er som hovedregel et krav om at forholdet skal være anmeldt for å få voldsoffererstatning, men søknad kan oversendes selv om sak hos politiet har blitt henlagt. Voldsoffererstatningsloven av 01.07.2001 er en rettighetslov. Det innebærer at man har krav på erstatning og/eller oppreisning dersom vilkårene i loven er oppfylt. Også her er det krav til dokumentert skade.
Artikkelen er skrevet av advokat Elisabeth Viken. Elisabeth jobber til daglig på Advokatfirmaet Campbell & Co sitt kontor på Hamar, og kan nås på:
Tlf.: 951 27 210
E-post: viken@campbellco.no
Relatert innhold
Bli kjent med advokat Håkon Laugerud
Advokat Håkon Laugerud er en erfaren advokat med spesialisering innen erstatningsrett. Med 20 års erfaring med erstatningssaker er han klar på at individets rettigheter er blitt styrket, men fremdeles er det arbeid igjen å gjøre. Og det er sakene hvor hjelpebehovet er stort som setter størst inntrykk.
Håkon Laugerud
Rett til advokat i saker om familievold
Alle som blir utsatt for mishandling har krav på fri rettshjelp. Det er ingen egenandel, og retten til fri rettshjelp i slike saker gjelder uansett hvilken økonomi man har.
Elisabeth Viken
De vanskelige trippelsakene
Mona Kristin Berg
Kvinne får oppreisning etter å ha blitt påkjørt i fotgjengerfelt
Advokatfullmektig Fredrik Farstad i Advokatfirmaet Campbell & Co AS bisto kvinnen som ble påkjørt i et fotgjengerfelt da hun var på joggetur. Kvinnen fikk medhold i sitt krav på oppreisning.
Bli kjent med Inger Johanne Reiestad Hansen
Advokat Inger Johanne Reiestad Hansen er en erfaren advokat, med særskilt kompetanse innen strafferett, og har lang fartstid både som påtalejurist og advokat. I dag arbeider hun i hovedsak som bistandsadvokat.
Inger Johanne Reiestad Hansen
Bli kjent med advokat Elisabeth Viken
Advokat Elisabeth Viken er en erfaren advokat og arbeider i hovedsak med barnelov, barnevernssaker og som bistandsadvokat. Hennes mål er alltid å komme frem til de gode løsningene.
Elisabeth Viken
Rett til advokat i saker om familievold
Alle som blir utsatt for mishandling har krav på fri rettshjelp. Det er ingen egenandel, og retten til fri rettshjelp i slike saker gjelder uansett hvilken økonomi man har.
Elisabeth Viken
Bli kjent med advokat Eivor Øen
Advokat Eivor Øen er en erfaren prosessadvokat, med erfaring fra politiet, domstolen og trygdeetaten. I dag jobber hun mest med barnevern og barnefordeling, og bruker mye av fritiden sin på styreverv i Moelven IL.
Eivor Øen
Er det noen vits i å anmelde seksuelle overgrep?
Det er på det rene at mange saker om seksuelle overgrep henlegges på grunn av bevisets stilling. Det er likevel flere grunner til at det er svært viktig å anmelde overgrepet.
Inger Johanne Reiestad Hansen
De vanskelige trippelsakene
Mona Kristin Berg
Oppreisning etter ulovlig ransaking tilkjennes for første gang
Statens sivilrettsforvaltning innvilget våren 2022 for første gang oppreisning til en person som ble utsatt for ulovlig ransaking av bolig og gjennomgang av hans mobiltelefon. Politiet hadde ikke sterkt nok mistankegrunnlag mot mannen, og det var derfor ikke rettslig grunnlag for tvangsmiddelbruken.
André Lillehovde van der Eynden