Er det noen vits i å anmelde seksuelle overgrep?

Mange er usikre på om de skal anmelde et seksuelt overgrep. Årsaken kan være et ønske om å fortrenge det som har skjedd, skamfølelse, redsel for ikke å bli trodd eller fordi man ikke orker å gå gjennom belastningen det vil kunne innebære å anmelde. Noen anmelder heller ikke på grunn av redsel for gjerningsmannen.

Det mange ikke vet er at man uten behovsprøving kan få inntil 3 timer gratis advokatbistand for å vurdere om man skal anmelde forholdet. Advokatbistanden dekkes selv om konsultasjonen med advokat fører til at man fortsatt velger ikke å anmelde. Advokaten vil kunne gi deg viktig informasjon om hva det innebærer å anmelde, om beviskrav og om hva som vil skje i en eventuell rettsprosess. Advokaten vil også kunne bli med og være tilstede under anmeldelsen, hvis man ønsker det.

I noen tilfeller er saken foreldet. Spørsmålet om en straffbar handling er foreldet kan i en del tilfeller bero på en komplisert juridisk vurdering, fordi det har kommet mye ny lovgivning på dette området. Vurderingen avhenger av bl.a. overgrepets karakter, alder på fornærmede, når hendelsen skjedde og hvilken lovgivning som gjaldt på det aktuelle tidspunkt. Det kan derfor være klokt å benytte seg av gratis advokatbistand til denne vurderingen.

Erfaringer viser at en anmeldelse for mange oppleves som en befrielse, et vendepunkt som styrker selvfølelsen og selvrespekten. Det er en måte å si ifra på til både overgriper, omgivelser og nettverk, at hendelsen var et overgrep. Man plasserer skylden der hvor den hører hjemme – hos gjerningsmannen. Man overlater saken til politi og påtalemyndighet, og slipper å bære på den alene. Dette er viktig fordi mange som har vært utsatt for seksuelle overgrep plages av mye skyld – og skamfølelse til tross for at de er ofre. 

En anmeldelse er en belastning, men ofte helt nødvendig for å komme videre og for å kunne gjøre seg tilstrekkelig nytte av en eventuell terapeutisk bearbeiding av hendelsen. En anmeldelse av seksuelle overgrep kan rett og slett gi bedre helse på sikt. Det finnes mange eksempler på dette.

Beviskravet i straffesaker er strengt. Bevissituasjonen i saker om seksuelle overgrep er vanskelig, fordi det sjelden er vitner til overgrepet. Man står ofte overfor «påstand mot  påstand», som kan ende med at saken henlegges etter bevisets stilling. I voldtektssaker hvor fornærmede er over den seksuelle lavalder, ser man i en del saker at gjerningsmannen erkjenner seksuell omgang, men hevder at det var frivillig. Det er viktig å påpeke at en henleggelse ikke betyr at politiet ikke tror på det man har forklart. Dersom saken blir henlagt etter bevisets stilling betyr det at påtalemyndigheten ikke anser at det foreligger tilstrekkelig bevis til en domfellelse. En anmeldelse er likevel viktig. Nye opplysninger kan også føre til at saken tas opp igjen på et senere tidspunkt, f.eks. ved at andre har anmeldt gjerningspersonen for liknende forhold. Gjerningsmannen er heller ikke «renvasket» slik det ville ha vært med en frifinnende dom.

Har man vært utsatt for seksuelle overgrep kan man bli tilkjent oppreisningserstatning. Mange sliter med psykiske ettervirkninger etter overgrep i form av depresjon, søvnvansker, konsentrasjonsvansker, spiseforstyrrelser eller lignende. Oppreisning er en engangssum som utbetales for å kompensere for psykisk og fysisk smerte, ubehag og skade av ikke-økonomisk art. Skadeserstatningsloven bruker ord som «tort og smerte» når den beskriver hva som skal erstattes. «Tort» er latin og betyr skade/urett/forulemping. I forarbeidene til loven pekes det også på at samfunnets bekreftelse av den urett som er begått overfor offeret, gjennom å tilkjenne en oppreisningserstatning, kan være med å redusere den skyldfølelse som ofre i denne type saker ofte sliter med. 

For å kunne kreve oppreisningserstatning må forholdet være anmeldt til politiet. Dersom det blir en rettssak vil man som regel få oppnevnt en bistandsadvokat som vil fremme kravet på den fornærmedes vegne. Man kan også søke om oppreisning selv om forholdet er blitt henlagt, og det er klart sannsynliggjort at overgrep er blitt begått. Beviskravet for å bli tilkjent erstatning er noe lavere enn for å bli domfelt. Man kan derfor i noen saker oppleve at en gjerningsmann blir idømt å betale erstatning selv om han er frikjent i retten.  I tillegg til oppreisning kan man også få tilkjent faktiske utgifter som behandlingsutgifter til f.eks. lege og psykolog. Dersom saken er henlagt sendes søknaden til Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø.