Kausjon i praksis

Banker låner i praksis kun ut penger mot en eller annen form for sikkerhet. I tilfeller der det ikke lar seg stille pantesikkerhet som gir banken fullgod sikkerhet for lånet, er det vanlig at banken stiller krav om at det stilles kausjon i stedet for - eller i tillegg til pantesikkerheter. Kausjon innebærer en forpliktelse til å betale låntakers lån, dersom låntaker skulle vise seg å ikke kunne betjene dette. Typiske, praktiske kausjonstilfeller er der foreldre til unge i en etableringsfase, kausjonerer for lån som overstiger låneverdien på nyervervet bolig, eller der gründere for små- og mellomstore aksjeselskaper stiller kausjon for egen bedrifts bankfinansiering.

Kausjonsavtaler inngås i praksis på standard blanketter. Blankettene inneholder imidlertid en rekke punkter som skal fylles inn manuelt for nærmere regulering av det enkelte tilfellet. Det er all mulig grunn for kausjonisten til å være våken, og til å medvirke til at blanketten, i ferdig utfylt stand, gir uttrykk for det man har ment å forplikte seg til. 

–Vær aktiv, still spørsmål, diskuter og kommuniser med vedkommende bankrådgiver. Avklar gjerne ting skriftlig.

Ved siden av selve avtaleblanketten, reguleres kausjonsavtaler av finansavtaleloven (lov om finansavtaler og finansoppdrag av 25. juni 1999 nr. 46). Overfor kausjonister som er forbrukere, kan det ikke avtales løsninger som stiller kausjonisten dårligere enn lovens bestemmelser.

Kausjonsansvaret er avledet av forholdet mellom banken og låntaker. Finansavtaleloven gir banken en betydelig informasjonsplikt overfor kausjonisten med hensyn til låneforholdet, både forutfor- og i forbindelse med kausjonsavtalen. Som kausjonist bør man sette seg grundig inn i låneforholdet. Les tilsagnsbrev og lånedokumenter grundig, og som ovenfor nevnt, diskuter dette nærmere med banken. Dersom forhold ved låntakers- eller kausjonistens situasjon tilsier det, har banken også en plikt til å fraråde kausjonisten fra å stille kausjon. Dersom banken ikke overholder sine plikter i denne sammenheng, kan dette medføre helt eller delvis bortfall av kausjonsansvaret.

Kausjonsansvaret aktualiseres altså ved låntakers mislighold. Før finansavtaleloven gikk det et avgjørende skille mellom såkalt ”simpel kausjon”, som kan gjøres gjeldende først når alle muligheter for dekning hos låntaker er forsøkt – hvilket kan ta måneder og år, og ”selvskyldnerkausjon”, som kan gjøres gjeldende straks låntaker er i mislighold – dvs. bare dager etter forfall. Finansavtaleloven oppstiller i praksis en slags mellomløsning, der inndrivingsforsøk overfor låntaker må være iverksatt, men ikke nødvendigvis fullført, før kausjonsansvaret kan gjøres gjeldende. Bankene opererer derfor i praksis ikke lenger med simple kausjoner i det hele tatt. Selvskyldnerkausjoner er fortsatt aktuelt i næringsforhold, men kan altså ikke avtales i forbrukerforhold.

Kausjonsansvaret er videre i praksis ofte et supplement til andre pantesikkerheter. Kausjonisten bør holde god oversikt over slike sikkerheter. For det første, har kausjonister som velger å løse inn et eventuelt kausjonsansvar før banken har utnyttet sikkerhetene, anledning til å tre inn i disse som sikkerhet for sitt tilbakebetalingskrav overfor låntaker. For det andre, bør kausjonister som ikke velger å komme på banen tidlig, følge med på at eventuelle sikkerheter utnyttes av banken som forutsatt, før kausjonsansvaret gjøres gjeldende. Dette gjelder særlig i næringsforhold, hvor det er større grad av avtalefrihet med hensyn til bankens anledning til å velge rekkefølge her. Frigivelse- eller utnyttelse av sikkerheter i strid med kausjonistens forutsetninger, kan medføre helt eller delvis bortfall av kausjonsansvaret.

Endelig, må kausjonisten være oppmerksom på at kausjonsansvaret i prinsippet trappes ned i henhold til avtalt nedbetalingsplan i låneforholdet, med mindre kausjonisten holdes løpende orientert om mislighold underveis. For kausjonister som blir presentert for et kausjonskrav som virker overraskende og/eller fremstår som stor, sett i forhold til tidsforløpet siden låneopptak, er det grunn å forsikre seg om at kausjonsansvaret blir beregnet riktig.

Kausjon er noe som ofte stilles ut i fra en oppfatning om å ”hjelpe” låntaker. Kausjonen er imidlertid først og fremst en hjelp for banken, ved at man som kausjonist påtar seg ansvar for å betale lånet så langt låntaker ikke klarer det. Dette ansvaret er høyst reelt, og den som stiller kausjon anbefales å holde løpende kontroll på sin juridiske posisjon gjennom hele låne- og kausjonsforholdets livsløp.