Kodakregelen
Kodakregelen innebærer at veldig kjente merkevarer har et utvidet vern i forhold til alle andre varemerker. Normalt har et registrert varemerke beskyttelse for de varer og tjenester som er angitt i varemerkeregistreringen. Derimot har varemerker som omfattes av Kodakreglen beskyttelse uavhengig av varer og tjenester.
Varemerket gjelder spesifiserte varer og tjenester
Varemerker gir innehaveren av varemerket enerett til navnet, logoen, figuren eller slagordet som er registrert. Derimot får innehaveren kun enerett til varemerket for de varer og tjenester som innehaveren oppga i søknaden.
Begrensningen innebærer at dersom noen andre ønsker å bruke et liknende merke til å levere varer og tjenester som ikke står i konkurranse med varene og tjenestene som er angitt i din søknad, så skal de i utgangspunktet ha anledning til det.
Kodakregelen er et unntak
Kodakregelen er en spesialregel, og utgjør et viktig unntak fra hovedregelen om at varemerket kun gir beskyttelse for de aktuelle varer og tjenester. Regelen går ut på at velkjente varemerker skal ha beskyttelse mot identiske og liknende merker for "varer og tjenester av samme eller annet slag".
Kodakregelen innebærer at varemerkevernet utvides, slik at velkjente varemerker får beskyttelse også for andre typer varer og tjenester enn varemerket egentlig gjelder. Formålet med regelen er å ivareta den goodwill som varemerket innehar, og gi vern mot "urimelig utnyttelse av eller skade på det velkjente varemerkes særpreg eller anseelse (goodwill)".
Arvegods etter Kodak
Kodakregelen er oppkalt etter fotogiganten Kodak, som på sin høyde nærmest var synonymt med fotografi. Tanken var at alle kjente til Kodak som en merkevare, og derfor ville det også være urimelig hvis det var fritt frem for andre å utnytte merkevaren – kun fordi deres produkter ikke hadde noe direkte med fotografi å gjøre.
I dag er Kodakregelen kodifisert i varemerkeloven § 4 annet ledd. Tilsvarende regler finnes i store deler av verden.