Økonomisk oppgjør ved skilsmisse

Ved skilsmisse må det foretas et økonomisk oppgjør hvor ektefellenes eiendeler og gjeld fordeles. Dette kalles et skifte. Skifteoppgjøret er en to-trinnsprosess. Først skal felleseieverdien deles mellom ektefellene. Så skal en fordele de ulike gjenstandene som finnes i boet. 

Ektefellene står i utgangspunktet fritt til seg i mellom avtale hvordan boet skal gjøres opp. Det er like fullt viktig å være klar over hvilken løsning ekteskapsloven oppstiller ved det økonomiske oppgjøret etter et ekteskap. Slik innsikt vil bidra til at det ikke inngås urimelige avtaler, avtaler det vil være særs utfordrende å komme seg ut av i etterkant.

Når en gifter seg er hovedregelen at ektefellenes samlede formue blir felles – det oppstår et felleseie. Felleseiet består av de midler ektefellene hadde da de giftet seg, samt de midler som anskaffes mens de er gift. 

Det som er felleseie skal som hovedregel deles likt ved en skilsmisse. Men det er bare netto felleseie som deles – evt. gjeld skal trekkes i fra. 

Eksempel 1: Ekteparet Peder og Marte Ås eier en enebolig sammen til en verdi av kr. 6.000.000,-. Boligen er belånt med kr. 2.000.000,-. Nettoverdien av boligen er kr. 4.000.000,-. I tillegg står Peder som eier av en Ford til en nettoverdi av kr. 400.000,-. Marte står som eier av en Volvo til en nettoverdi av kr. 600.000,-. De står også som eiere av en gjeldfri hytte på fjellet til en verdi av kr. 1.000.000,-. Innbo/løsøre har en verdi av kr. 500.000,-. Til sammen utgjør boet verdier for netto kr. 6.500.000,-. Det er sistnevnte verdi som skal deles mellom Peder og Marte – de vil motta verdier for kr. 3.250.000,- hver. 

Det finnes flere unntak fra hovedregelen om felleseie og likedeling, bl.a. reglene om; 

• særeie 
• skjevdeling. 

Les også: Bli kjent med advokat Klaus A. Munkeby Linaae

Et viktig unntak fra hovedregelen om likedeling, er reglene om skjevdeling, jf. ekteskapsloven § 59. 

Skjevdelingsadgangen medfører at en ektefelle som har hatt med seg verdier inn i ekteskapet kan holde dette utenfor skiftet. Det samme gjelder verdier en har mottatt i gave eller arv underveis i ekteskapet fra andre enn ektefellen. 

Skjevdeling skjer ikke automatisk men må kreves av en ektefelle. 

Eksempel 2: Ekteparet Peder og Marte Ås eier en enebolig sammen til en verdi av kr. 6.000.000,-. Boligen er belånt med kr. 2.000.000,-. Nettoverdien av boligen er kr. 4.000.000,-. Marte hadde med seg kr. 1.000.000,- inn ekteskapet. Beløpet ble benyttet da boligen ble kjøpt. Regnestykket blir etter dette slik: Av boligens nettoverdien på kr. 4.000.000,-, stammer kr. 1.000.000,- fra midler Marte hadde med seg inn i ekteskapet og som hun krever skjevdelt. I tillegg eier de hver sin bil til en verdi av hhv. kr. 400.000,- og kr. 600.000,-. De står også som eiere av en gjeldfri hytte på fjellet til en verdi av kr. 1.000.000,-. Innbo/løsøre har en verdi av kr. 500.000,-. Ekteparet skal etter dette kun dele verdier tilsvarende kr. 5.500.000,-. Peder vil ha krav på verdier tilsvarende kr. 2.750.000,-. Marte vil ha krav på tilsvarende verdi, pluss skjevdelingskravet på kr. 1.000.000,-, til sammen kr. 3.750.000,-. 

Skjevdeling kan settes til side dersom det vil medføre et åpenbart urimelig skifteresultat. 

Etter ekteskapsloven § 61 kan en ektefelle også holde utenfor delingen eiendeler som må anses som personlige, typisk klær, familiebilder- og papirer, personlige hjelpemidler, samt rettigheter som ikke kan overdras. En ektefelle kan i utgangspunktet også holde utenfor pensjonsrettigheter og trygdeytelser, erstatning som bl.a. skal dekke fremtidig inntektstap, mv. En kan også unnta andre eiendeler og rettigheter som er av personlig karakter, f.eks. en personlig jaktrett. 

I noen ekteskap foreligger det verdier som er særeie. Utgangspunktet er at den enkelte beholder sitt særeie uavkortet. Særeiemidler skal m.a.o. holdes utenfor skiftet. Særeie må avtales mellom ektefellene ved gyldig ektepakt eller være bestemt av en arvelater eller en giver. Selv om en av ektefellene har særeie, kan den andre ha krav på vederlag i særeiet dersom vedkommende har bidratt til å øke særeiemidlene.

Les også: Klienter frifunnet for krav fra konkursbo

I eksemplene over har en beregnet hvilke verdier som skal tilfalle den respektive ektefelle, ikke hvilke gjenstander de faktisk vil beholde. 

Hovedregelen er at ektefellene har krav på å få med seg gjenstander de fullt ut eier selv, jf. ekteskapslovens kap. 13. Iht. eksemplene over vil Peder ha krav på å få med seg Forden og Marte vil ha krav på å få med seg Volvoen. 

Gjenstander som er i sameie kan en i utgangspunktet ikke kreve å få overta. I eksemplene over fremgår det at de eier en hytte i felleskap. Blir de ikke enige om hvem som skal overta denne, må den selges. 

For den felles bolig og innbo gjelder det særregler. En ektefelle kan kreve å overta felles bolig og innbo som den andre eier så fremt det foreligger særlige grunner. Her vil det vektlegges hvilket behov ektefellen og eventuelt barn har for å ta over bolig og innbo. 

Dersom det skulle vise seg at den eiendelen som ektefellen overtar, typisk felles bolig og innbo, overstiger det beløpet som vedkommende har krav på, må ektefellen betale ut mellomlegget til den andre ektefellen. 

Selve skiftet kan et ektepar ordne selv dersom de ønsker det. Oppnås ikke enighet kan en overlate til tingretten å løse hvordan formue skal fordeles. Tingretten kan avgjøre bestemte spørsmål eller de kan foreta hele skiftet, et såkalt offentlig skifte. En avgjørelse fra tingretten kan ta tid. Slik bistand er heller ikke gratis. De fleste foretrekker å gjennomføre skiftet selv, ofte med hjelp fra advokat. 

Klaus jobber til daglig på Advokatfirmaet Campbell & Co sitt kontor på Gjøvik, og kan nås på: 

Tlf.: 913 87 031

E-post: munkeby@campbellco.no