Forkjøpsrett i aksjeselskap (AS)

Aksjeeiere i aksjeselskap har forkjøpsrett når en av aksjeeierne selger sine aksjer. De som ønsker å utøve forkjøpsretten må kjøpe hele aksjeposten. Hvis flere aksjeeiere vil utøve forkjøpsretten, får de kjøpe en forholdsmessig del hver. Derimot kan de ikke utøve forkjøpsrett overfor selgers nærstående.

Kort fortalt

Forkjøpsrett gir de øvrige aksjeeierne rett til å overta aksjer som skifter eier i et aksjeselskap. Etter aksjeloven er forkjøpsrett hovedregelen for selskaper stiftet etter 1. januar 1999, og den gjelder ved alle former for eierskifte – salg, gave og arv – med mindre vedtektene bestemmer noe annet.

Rett til å overta aksjer som har eller skal skifte eier

Aksjeeiere i et aksjeselskap (AS) har forkjøpsrett til selskapets aksjer. Dersom en aksjeeier ønsker å selge sine aksjer, har de andre aksjeeierne rett til å tre inn i avtalen, på bekostning av kjøperen. Forkjøpsretten gjelder i utgangspunktet for alle former for eierskifte. Aksjeeierne har derfor forkjøpsrett uavhengig om det er snakk om salg, gave eller arv.

Hovedpunkter

  • Forkjøpsrett gir aksjeeierne rett til å tre inn i et aksjesalg på kjøperens bekostning.
  • Den gjelder ved alle eierskifter: salg, gave og arv.
  • Forkjøpsrett er hovedregelen for aksjeselskaper stiftet etter 1. januar 1999.
  • Retten gjelder normalt ikke når aksjene overføres til selgers nærstående.
  • Vedtektene kan utvide, begrense eller fjerne forkjøpsretten.

Forkjøpsrett er hovedregelen i aksjeselskap stiftet etter 1. januar 1999

Hovedregelen etter Aksjeloven er at aksjeeiere har forkjøpsrett til selskapets aksjer. Derimot var det motsatte utgangspunktet i den tidligere aksjeloven fra 1976. Da gjaldt det ingen forkjøpsrett, hvis ikke forkjøpsrett var inntatt i vedtektene.

Regelen om forkjøpsrett ble innført ved aksjeloven av 1997, og trådte i kraft 1. januar 1999. Det gjelder derfor som hovedregel forkjøpsrett for alle aksjeselskap som er stiftet etter 1. januar 1999. Hvis du er usikker på om det gjelder forkjøpsrett for et selskap, får du en god pekepinn ved å sjekke stiftelsesdatoen.

Forkjøpsretten gjelder ikke for selgers nærstående

Det er aksjeeiere som har forkjøpsrett, og kan utøve forkjøpsretten over for alle som overtar aksjer fra en annen aksjeeier. Derimot gjelder ikke forkjøpsretten for selgers «personlig nærstående eller slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje». Det vil si at en aksjeeier fritt kan selge, gi bort, o.l., aksjer til sine nærstående – f.eks. sine foreldre, barn, ektefelle og samboer.

Forkjøpsrett gir rett til forholdsmessig del

Den som ønsker å utøve forkjøpsretten, må kjøpe hele den aksjeposten som selger ønsker å selge. Det er ikke slik at en aksjeeier kan bruke forkjøpsretten til å kjøpe kun det antall aksjer som aksjeeieren selv ønsker å kjøpe. Denne regelen hindrer bl.a. at kjøperen ender opp med mye mindre aksjepost enn avtalt.

Dersom flere aksjeeiere ønsker å utøve forkjøpsretten, har hver av dem kun rett på å få kjøpe sin forholdsmessige del. Det siktes her til hvor mange aksjer hver av dem eier fra før.

Eksempel: A, B og C eier aksjene i et AS. A eier 50 aksjer, B 15, og C 35. A vil selge sine 50 til X. Både B og C vil utøve forkjøpsretten. B kan da kjøpe 15 aksjer og C kan kjøpe 35 aksjer.

Hvordan innløsningssummen bestemmes

Ved utøvelse av forkjøpsretten skal innløsningssummen settes til «aksjens virkelige verdi på det tidspunktet kravet er fremsatt». Dette innebærer at den prisen som er avtalt mellom selger og kjøper, ikke automatisk legges til grunn ved forkjøpsrett. Begrepet «virkelig verdi» er vært tillagt ulikt innhold i rettspraksis. Høyesterett la f.eks. til grunn i Rt. 2003 s. 713 (Norway Seafoods) at virkelig verdi skulle forstås som underliggende verdi. I tillegg skal det ofte gis en minoritets- og likviditetsrabatt.

Resultatet er at vederlaget ofte blir vesentlig lavere enn den prisen selger i utgangspunktet hadde forhandlet frem. Dette er i tråd med formålet bak regelen om forkjøpsrett:

  • Hindre at utenforstående kommer inn som eiere, og
  • Gi eiere intensiv til å beholde sin aksjepost, slik at maktbalansen mellom eierne forblir den samme.

Dersom aksjeeieren får dårligere betalt for sine aksjer, hvis noen utøver sin forkjøpsrett, vil aksjeeieren ha gode grunner for å forbli eier i selskapet.

Avtaler seg bort fra lovens utgangspunkt i vedtektene

Mange selskaper velger å regulere forkjøpsretten i vedtektene – bl.a. hvordan innløsningssummen skal fastsettes. Noen kan ha mindre behov for kontroll over hvem som kommer inn på eiersiden, eller ha større behov for å få godt betalt når de selger sine aksjer. Aksjeeiere har anledning til å bestemme slike endringer, ved å gjennomføre vedtektsendringer på generalforsamlingen. Det er også mulig å avtale bort forkjøpsretten.

Ofte stilte spørsmål om forkjøpsrett

Hva er forkjøpsrett i et aksjeselskap?

Forkjøpsrett er de øvrige aksjeeiernes rett til å overta aksjer som skifter eier, på bekostning av en utenforstående kjøper.

Gjelder forkjøpsrett ved arv og gave?

Ja, som hovedregel gjelder forkjøpsretten ved alle former for eierskifte, også arv og gave.

Når gjelder forkjøpsretten ikke?

Forkjøpsretten gjelder normalt ikke når aksjene overføres til selgers nærstående.

Hvordan fastsettes innløsningssummen?

Innløsningssummen fastsettes etter aksjenes virkelige verdi, med mindre vedtektene angir en annen løsning.

Kan vi avtale oss bort fra forkjøpsrett?

Ja, vedtektene kan utvide, begrense eller fjerne forkjøpsretten.

Spørsmål om forkjøpsrett, aksjeoverdragelse eller vedtekter? Våre advokater innen selskapsrett bistår deg.