Kort fortalt
Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt og arbeidsgiver for lønnsplikt, fordi bedriften har et midlertidig behov for å redusere kostnader. Arbeidsgiver må ha saklig grunn, varsle i tide og betale lønn i en arbeidsgiverperiode, og den ansatte kan ha rett til dagpenger.
Innhold
Permittering er et verktøy arbeidsgivere kan benytte i situasjonen som har oppstått i kjølvannet av Koronaviruset, (Covid-19). Området er i liten grad lovregulert ut over bl.a. Lov om lønnsplikt under permittering fra 1988 nr. 22 (lønnspermitteringsloven). Tariffavtaler (eks. Hovedavtalen mellom LO og NHO) og ulovfestede regler gjelder. Sedvane innebærer at virksomheter utenfor tariffområdet også er bundet av f.eks varslingsfristene som fremgår av tariffavtale.
Permittering er en midlertidig ordning hvor arbeidsforholdet består, og hvor arbeidstakere fritas fra arbeidsplikt og arbeidsgivere fra lønnsplikt. Det må foreligge saklig grunn knyttet til arbeidsgiver hvor det er nødvendig med kostnadsreduksjon (også lønnsutgifter er omfattet). Behovet er av midlertidig art og kan skyldes ordremangel, fulle lagre, praktiske hindringer, ulykker mm. Situasjonen med Koronaviruset er for mange en slik situasjon.
Nedenfor følger kort gjennomgang av ulike begreper opp mot en tidslinje dersom arbeidsgiver vurderer permitteringer. Tidslinjen er som følger:
Dersom virksomheten vurderer hel eller delvis permittering, skal dette varsles til arbeidstakere, og det bør drøftes med tillitsvalgte (tariffavtale, ikke lovregulert plikt). Hovedregelen er at varslingsfristen er 14 dager (Hovedavtalen mellom LO-NHO), men ved uforutsette hendinger settes fristen til 2 dager, jf. aml § 15-3 (10). Corona kan være forventet eller uforutsette. Årsak til varslingspliktens periode bør oppgis i varslet. I utgangspunktet er arbeidstaker forpliktet til å møte på arbeid i denne perioden, men det må vurderes konkret f.eks. hvorvidt myndighetene har vedtatt umiddelbar karantene. Ved permittering av minst 10 arbeidstakere må arbeidsgiver gi melding til NAV.
Hovedpunkter
I arbeidsgiverperioden er har arbeidsgiver plikt til å betale lønn. Hovedregelen er 15 dager, men det er nå vedtatt at perioden settes til 2 dager. Deretter er det enten dagpenger eller særskilte ordninger vedtatt ifm med Koronaviruset.
Arbeidstakere må melde krav til NAV vedrørende ytelser etter arbeidsgiverperioden. Stortinget har vedtatt at perioden med ytelser tilsvarende lønn dekkes opp i en periode på 20 dager. Dette innebærer 2 dager fra arbeidsgiver og 18 dager fra staten.
Periodens lengde skal angis ifm med permitteringen, denne kan være enten tidsubegrenset eller tidsbegrenset. Dersom sluttidspunkt ikke er angitt, skal arbeidstakere møte på 1 – 2 dagers varsel ved utløp av permitteringstiden.
Dersom det er konkrete spørsmål ifm med permittering eller andre arbeidsrettslige temaer, ta kontakt med en av våre advokater.
Relevante lover: lønnspermitteringsloven og arbeidsmiljøloven.
En midlertidig ordning der arbeidstaker fritas for arbeidsplikt og arbeidsgiver for lønnsplikt.
Når det foreligger saklig grunn, typisk midlertidig mangel på arbeid eller oppdrag.
Arbeidsgiver må varsle på forhånd. Fristen avhenger av situasjonen og eventuelle tariffavtaler.
Arbeidsgiver betaler lønn i en arbeidsgiverperiode. Deretter kan du ha rett til dagpenger fra NAV.
Permittering er midlertidig, men du kan også bli sagt opp etter de vanlige reglene.
Spørsmål om permittering? Våre advokater innen arbeidsrett bistår både arbeidstakere og arbeidsgivere.
