Meny
Inger Johanne er født på Jæren, oppvokst i Asker, og har sin utdanning fra Universitetet i Oslo. Hun startet karrieren hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus hvor hun jobbet på familieavdelingen, som det het den gangen. Helt fra studietiden syntes Inger Johanne at det var strafferett som var mest spennende. Interessen for strafferetten bar hun med seg selv om hun i mange år har arbeidet både i Helsedirektoratet, som rettslærer på videregående skole og i Skatteetaten.
I 1993 tok hun imidlertid steget ut og begynte i politiet på Hamar. På denne tiden var det ingen andre kvinnelige jurister på politikammeret, og hun ble den første kvinnen som gikk gradene opp til politiinspektør på Hamar.
“Det beste med å være i Politiet var nok at arbeidshverdagen var hendelsesstyrt,” forteller Inger Johanne. “Jeg jobbet i Politiet i tiden rundt OL på Lillehammer, og den gangen var det mer ressurser tilgjengelig. Man hadde jour-tjenester som varte en uke om gangen og jeg fikk derfor i stor grad følge sakene gjennom hele etterforskning prosessen og frem til hovedforhandling. Det var veldig spennende og lærerikt. Når jeg ser tilbake, var nok på mange måter 90-tallet en liten gullalder for oss i Politiet.”
I samme periode begynte Politihøgskolen å tilby kursing innen avhør av barn i sedelighetssaker. Noen jurister fikk tilbud om å delta, og Inger Johanne ble en av dem. I kombinasjon med Inger Johannes bakgrunn med barnerett som spesialfag, ble denne opplæringen og erfaringen utslagsgivende for hennes videre virke, først i Politiet og senere som advokat.
Les også: Om Campbell & Co
Året var 1999. Inger Johanne arbeidet som påtalejurist i Politiet. Flere større saker skulle for retten, og sakene fikk stor oppmerksomhet i media. Dette førte til at Inger Johanne fikk flere tilbud fra advokatkontor som ønsket at hun skulle takke for seg i Politiet og forene krefter med dem. Inger Johannes takket pent nei til dem alle, for hun hadde ingen planer om å bli advokat.
“Da to gutter fra Brumunddal tok kontakt begynte jeg å vurdere å gå over i det private,” forteller Inger Johanne. Advokatene Dag Campbell Pedersen og Lars Hermansen hadde ønske om å omstrukturere sin advokatvirksomhet og starte et AS. De var på jakt etter en tredje partner til å starte Advokatfirmaet Campbell & Co AS. De ønsket seg en kvinne, og en med strafferettslig bakgrunn. Inger Johanne var derfor et soleklart valg. Etter noen runder frem og tilbake, ble hun overtalt til å forlate Politiet til fordel for privat praksis. 1. januar 2000 var overgangen et faktum. Hun ble den første kvinnelige advokaten i Ringsaker kommune.
De første årene hun arbeidet i Advokatfirmaet Campbell & Co arbeidet hun med mange ulike saker og i all hovedsak sivilrettslige saker. “Firmaet hadde tidligere kanskje hatt en straffesak i året, forteller Inger Johanne.” Etter at hun begynte ble det stadig flere straffesaker, og hun tok på seg både forsvareroppdrag og bistandsoppdrag. Nå har firmaet en stor portefølje med straffesaker og flere som arbeider med strafferett.
I dag kan Inger Johanne skilte med å ha hatt flere store saker som Alvdal-saken, Maxi-drapsaken, Helikopterlege-saken, Jemtland-saken, samt en rekke nettovergrepssaker. I tillegg har hun vært ettertraktet som foredragsholder innen sine spesialområder. Hun har undervist på etterutdanningskurs på Politihøgskolen i Oslo, og holdt foredrag innen mange ulike fora som Voldtektsmottak, Kripos og ulike organisasjoner.
Les også: Deling av krenkende bilder
Fordelingen mellom oppdrag som forsvarer og bistandsadvokat endret seg med tiden i favør av bistandsoppdragene. I dag er Inger Johanne fast bistandsadvokat for Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett. Siden Inger Johanne ble kjent som bistandsadvokat for de som var utsatt for vold og seksuelle overgrep, var det mange som strevde med å forstå at hun også kunne påta seg forsvareroppdrag for gjerningsmennene. “Hvordan kan du være bistandsadvokat i det ene øyeblikket og forsvarer i det andre, var det mange som spurte.” Inger Johanne har derfor sluttet å påta seg forsvareroppdrag i overgreps- og mishandlingssaker.
Les også: Rett til advokat i saker om familievold
Inger Johanne var en av bistandsadvokatene i 22. juli-saken. Hun bisto over 25 fornærmede, og fulgte saken tett. Under rettssaken var hun tilstede i Oslo, og hun deltok også på befaring på Utøya.
I tillegg til alle de drepte ble mange skadet fysisk og psykisk på grunn av terrorangrepet. Både de etterlatte og de fornærmede hadde krav på erstatning og oppreisning. På bakgrunn av den omfattende saken ble ikke kravene behandlet sammen med straffesaken i Oslo tingrett. I stedet ble det lagt opp til at erstatningskravene skulle fremmes gruppevis direkte for Kontoret for voldsoffererstatning og erstatningsnemda. Fire bistandsadvokater skulle fremme kravene på vegne av alle de skadelidte og etterlatte. Inger Johanne var en av disse. “Vi fikk derfor se mye bildemateriale som ikke alle bistandsadvokater i 22. juli-saken fikk se. Det var veldig tøft,” forteller Inger Johanne, og viser at selv de som har sett og hørt det meste blir påvirket av slikt.
Les også: Avgjørelse fra Helseklage fastslår at pasient har krav på nesten 5 millioner kroner i erstatning
“Mange spør meg også om hvordan jeg klarer å jobbe så tett på tunge saker med sterke inntrykk,” påpeker Inger Johanne. “Svaret mitt er at jeg tror det er viktig at bistandsadvokaten er trygg i sin rolle. Man må ha en god balanse mellom empati og tilstedeværelse for klienten, men samtidig den nødvendige distansen til saken for å kunne gjøre en god jobb. Man må tåle sterke følelser slik at de fornærmede trygges.»
Mange som opplever vold eller seksuelle overgrep er i tvil om de skal anmelde. De er i tvil om de vil greie å gå gjennom en rettsprosess, eller å tåle at en sak eventuelt henlegges. “Erfaringsmessig er det viktig for den fornærmede å anmelde overgrep og å gå gjennom det vanskelige for å komme seg videre. Den viktigste jobben jeg gjør som bistandsadvokat er nok i tiden fra saken anmeldes og frem til en eventuell hovedforhandling. Å hjelpe de fornærmede gjennom prosessen slik at de greier å møte i retten, og være et godt vitne. Mange tror ikke de vil greie det, men min erfaring er det motsatte. De fleste føler også en lettelse etterpå, fordi det i rettssalen er blitt tydeliggjort at skyld og skam er der den skal være – hos overgriperen.
Seksuelle overgrep og mishandling er ikke alltid like lett å bevise med de strenge beviskrav som er i norsk rett. Da er det viktig for meg som bistandsadvokat å forklare dem at en henleggelse ikke betyr at politiet ikke har trodd på dem, og at anmeldelsen ikke er uten verdi selv om saken henlegges.”
Les også: Er det noen vits i å anmelde seksuelle overgrep?
Advokat Inger Johanne Reiestad Hansen jobber til daglig i Advokatfirmaet Campbell & Co sitt kontor på Hamar, og kan nås på:
Tlf.: 976 87 698
E-post: reiestad.hansen@campbellco.no
Fyll ut skjemaet for en uforpliktende konsultasjon
Tlf. Sentralbord:
Fax:
E-post:
Kontorer:
