campbell logo

Skatt på utbytte i aksjeselskap (AS)

Utbytte er vederlagsfri overføring av aksjeselskapets frie egenkapital til aksjeeierne. Personlige aksjonærer skattlegges etter aksjonærmodellen, dvs. at utbytte skattlegges som alminnelig inntekt, og oppjusteres med en faktor på 1,44. Aksjeselskap skattlegges etter fritaksmetoden, dvs. at utbytte innad i konsern er skattefritt, mens det utenfor konsern skal beregnes skatt av 3% av utbyttet.

Fredrik Farstad
+47 41 26 76 21farstad@campbellco.no

Hva er utbytte?

Utbytte er når et aksjeselskap utbetaler hele eller deler av sin frie egenkapital vederlagsfritt til aksjeeierne. I dagligtalen snakker man ofte om at selskapet utbetaler overskuddet i utbytte. Dette er imidlertid ikke helt presist. Når du ønsker å utbetale utbytte fra et selskap, må du ta utgangspunkt i de balanseførte verdiene i selskapet.

Det er generalforsamlingen som kan beslutte at aksjeselskapet skal utbetale utbytte til aksjeeierne, men generalforsamlingen er bundet av hvor stort utbytte styret foreslår eller godtar. Styret er ansvarlig for selskapets overordnede økonomi, og skal påse at selskapet til enhver tid har tilstrekkelig egenkapital og likviditet. Dette innebærer at om styret beslutter at det ikke er forsvarlig å utbetale utbytte med hensyn til selskapets øvrige forpliktelser er dette en vurdering av styret som generalforsamlingen ikke kan overprøve.

Utbytte kalles også dividende, og er metoden som brukes for å gi aksjeeierne avkastning på sin investering. Alternativet er å selge aksjene til en høyere pris enn aksjeeieren selv betalte. Dette er ofte målet for investorer som kjøper børsnoterte aksjer. Dersom aksjeeieren både ønsker å beholde aksjene, og få avkastning på sin investering må man gå veien utbytte.

Et selskaps balanseførte verdier trenger ikke å samsvare med fjorårets resultat. Med andre ord er det ingen automatikk i at et selskap som gikk med overskudd et år kan utbetale utbytte det påfølgende året. På samme måte kan et selskap som gikk med underskudd utbetale utbytte det påfølgende året. Så lenge selskapet har fri egenkapital kan selskapet utbetale utbytte til sine aksjeeiere.

Eksempel: Et selskap har ved inngangen til 2020 kr. 2 000 000,- i fri egenkapital. I mars 2020 stenges Norge ned som følge av pandemien, og de mange restriksjonene gjennom korona-året resulterer i et underskudd på hele kr. 1 000 000,-. Pr. 31.12.2020 har selskapet likevel kr. 1 000 000,- i fri egenkapital. Denne frie egenkapitalen kan selskapet utbetale som utbytte til aksjeeierne i 2021. Hvorvidt selskapet bør utbetale utbytte er et annet spørsmål.

Skatt på utbytte for privatpersoner (aksjonærmodellen)

Utbytte regnes som alminnelig inntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt i 2021 er 22%. I tillegg er det viktig å være klar over at den delen av utbyttet som overstiger skjermingsfradraget skal oppjusteres med en faktor på 1,44. Med andre ord skal utbyttet ganges med 1,44 før det beregnes skatt. Den effektive skattesatsen blir dermed 31,68% (22% ganger 1,44).

Skjermingsfradrag er et bunnfradrag som unntar normalavkastningen av den investerte kapitalen fra skatteplikt når investoren velger å investere pengene i aksjer og fond i stedet for å sette pengene i banken. Skjermingsfradraget utregnes i hvert tilfelle ut fra skjermingsgrunnlaget, som kort fortalt er investert beløp inkludert omkostninger. Skjermingsrenten beregnes på bakgrunn av statsvekselsrenter, og var for 2020 0,6%.

Eksempel på utregning av skatt på utbytte (aksjonærmodellen):

Skjermingsgrunnlag: kr. 100 000,-

Skjermingsfradrag (0,6%): kr. 600,-

Utbytte: kr. 10 000,-

Utbytte etter skjermingsfradrag: kr. 9 400,-

Oppjustert utbytte (x 1,44): kr. 13 536,-

Skatt (22%): kr. 2 978,-.

Du har kjøpt aksjer i selskapet du jobber i for kr. 100 000,-. Etter et år besluttes det å utbetale utbytte, og du får utbetalt kr. 10 000,- for dine aksjer. Du trekker fra skjermingsfradraget (kr. 600), og ganger dette deretter med 1,44. Du vet da at det er kr. 13 536,- som skal regnes som utbytte under alminnelig inntekt i skattemeldingen.

Skatt på utbytte for aksjeselskaper (fritaksmetoden)

Hvis aksjeeieren som mottar utbytte er et aksjeselskap kommer fritaksmetoden til anvendelse. Fritaksmetoden innebærer at selskapsoverskudd ikke skal beskattes flere ganger ved utbetaling fra et selskap til et annet. Dette for å unngå det som er benevnt som kjedebeskatning. Fritaksmetoden medfører at utbytte kan utbetales skattefritt mellom konsernselskaper, og til en lavere skattesats for selskaper som ikke er i konsern.

Dersom selskapsaksjonæren eier 90% eller mer av aksjene i selskapet som utbetaler utbytte, anses det i denne sammenhengen som et konsern. Regelen om skattefritt utbytte mellom konsernselskaper kommer da til anvendelse, og det skal ikke beregnes skatt på utbyttet.

Dersom selskapsaksjonæren eier mindre enn 90% av aksjene skal 3% av utbyttet inntektsføres. Det vil si at kun 3% av utbyttet skal inngå i skattegrunnlaget. Dette medfører en effektiv skattesats på 0,66% (22% skatt av 3% av utbyttet) av det faktiske utbyttet.

Eksempel på utregning av skatt på utbytte (fritaksmetoden):

Utbytte: kr. 10 000,-

3% inntektsføres: kr. 300,-

Skatt (22%): kr. 66,-

Dersom du i eksempelet fra tidligere eier aksjene i et holdingselskap i stedet for privat så skulle det kun beregnes skatt på bakgrunn av 3% av utbyttet. Konkret ville da kun kr. 300,- blitt lagt til grunn som alminnelig inntekt, i motsetning til kr. 13 536,- når du eier aksjene privat. Når du på et senere tidspunkt utbetaler dette overskuddet til deg privat, skal skatt beregnes etter aksjonærmodellen.

Betale utbytte eller sette ned aksjekapitalen?

Et annet alternativ for å få tilbake penger fra et aksjeselskap er å sette ned aksjekapitalen. Mange velger å sette ned aksjekapitalen når det ikke lenger er behov for at selskapet har høy aksjekapital. Teoretisk sett får aksjeeierne tilbakebetalt deler av den innskutte aksjekapitalen når aksjekapitalen settes ned, mens det er verdier som er skapt i selskapet som utbetales som utbytte. Derfor skattlegges utbytte, mens nedsettelse av aksjekapitalen ikke skattlegges.

I praksis får aksjeeieren både ved kapitalnedsettelse og utbytte beholde aksjene sine, samtidig som de får utbetalt penger fra selskapet. Siden den underliggende mekanismen og formålet bak reglene om utbytte og kapitalnedsettelse er ulike har mange selskaper derfor se på kapitalnedsettelse som et gunstig alternativ til utbytte når situasjonen i selskapet tilsier det.

Et aspekt som er verdt å vurdere før man velger å sette ned aksjekapitalen er at skjermingsgrunnlaget vil bli tilsvarende redusert. Den kortsiktige effekten av å sette ned aksjekapitalen er at du får pengene i hånden. Langsiktig vil lavere aksjekapital innebære mindre skjermingsgrunnlag, og dermed mer skatt på alle fremtidige utbytter.

Dersom du i eksempelet fra tidligere setter ned aksjekapitalen fra kr. 100 000,- til kr. 30 000,- vil du ved et utbytte på kr. 10 000,- ha et skjermingsfradrag på kr. 180,- i stedet for kr. 600,-. Om det lønner seg å sette ned aksjekapitalen eller ikke, kommer an på selskapets økonomi, hvor store utbytter som utbetales, aksjeeiernes behov mm..

Skjermingsgrunnlag: kr. 100 000,- vs. kr. 30 000,-

Skjermingsfradrag (0,6%): kr. 600,- vs. kr. 180,-

Utbytte: kr. 10 000,-

Utbytte etter skjermingsfradrag: kr. 9 400,- vs. kr. 9 820,-

Oppjustert utbytte (x 1,44): kr. 13 536,- vs. kr. 14 140,-

Skatt (22%): kr. 2 978,- vs. kr. 3 111,-

Relatert innhold

Hvordan starte aksjeselskap (AS)?

Hvis du vil starte et aksjeselskap begynner du med å opprette et stiftelsesdokument og vedtekter for selskapet. Deretter må du åpne en bankkonto og innbetale aksjekapitalen på minst 30 000 kr.. Når du får bekreftet at aksjekapitalen er innbetalt, kan du registrere selskapet i Foretaksregisteret. Da får du organisasjonsnummer, og får tilgang til selskapets bankkonto.

Fredrik Farstad

Klienter frifunnet for krav fra konkursbo

Advokatfirmaet Campbell & Co representerte nylig fem klienter i tingretten, som var saksøkt av et konkursbo. Boet fremmet krav om tilbakebetaling, omstøtelse og og erstatning fra de saksøkte. Klientene ble frifunnet på alle punkter.

Jens Christian Skallerud

Bli kjent med advokat Truls Norderhaug

Advokat Truls Norderhaug er en erfaren bostyrer og forretningsadvokat, og forteller at han har vært borti det meste i løpet av sin snart 50 år lange karriere. Vel så lenge har han vært aktiv i Hamar IL, hvor han er hovedlagsleder.

Truls Norderhaug

Forkjøpsrett i aksjeselskap (AS)

Aksjeeiere i aksjeselskap har forkjøpsrett når en av aksjeeierne selger sine aksjer. De som ønsker å utøve forkjøpsretten må kjøpe hele aksjeposten. Hvis flere aksjeeiere vil utøve forkjøpsretten, får de kjøpe en forholdsmessig del hver. Derimot kan de ikke utøve forkjøpsrett overfor selgers nærstående.

Fredrik Farstad

Endringer i aksjeloven § 3-8 om avtaler mellom nærstående

Aksjeloven § 3-8 endres med virkning fra første januar 2020. Endringen medfører at styret får kompetanse til å godkjenne avtaler mellom selskapet og selskapets nærstående. Terskelverdien settes til 2,5% av balansen, beløpsgrensen for unntaket heves til 100 000 kroner. I tillegg innføres god tro-vurdering hos medkontrahent.

Fredrik Farstad

Hva kan en aksjonæravtale inneholde?

Aksjonæravtaler regulerer forholdet mellom aksjonærene, og kan regulere slikt som hvordan aksjonærene skal samarbeide, hva som skjer hvis noen vil selge sine aksjer, og hvordan aksjene skal verdsettes.

Fredrik Farstad

Trenger du egentlig en aksjonæravtale?

Aksjonæravtaler er avtaler mellom aksjeeierne i et selskap, og regulerer forhold ved driften av selskapet som ellers ikke er regulert i Aksjeloven eller i selskapets vedtekter. Aksjonæravtalen gjelder som hovedregel kun for aksjeeierne, og binder derfor ikke selskapet. Et alternativ eller tillegg til aksjonæravtale er å utvide vedtektene.

Fredrik Farstad

Hold on. Getting your basket...